AKERSHUS NATUR OG UNGDOM: Krever miljøhandling i kommunene

Demostrasjon av Ntur og Ungdom.

Foto: Natur og Ungdom

Noe må gjøres. - I dag utryddes arter ut i mellom 100 og 1000 ganger jordas naturlige tempo. I 2100 anslås det at klimaendringene vil ha ført til at 200 millioner mennesker er drevet på flukt og at 200 000 barn dør årlig. Miljøproblemene er alvorlige, og stadig flere innser at noe må gjøres, sier Tor Økland Barstad, leder i Akershus Natur og Ungdom. Han understreker at Norges miljøpolitikk ikke bare avgjøres av regjeringen, men også lokalt. Det er masse som kan gjøres for å løse miljøproblemene av hvert enkelt kommunestyre, hevder han. Akershus Natur og Ungdom har laget en liste med tiltak de mener bør gjennomføres i alle fylkets kommuner. Noen kommuner har vært flinke, og gjennomfører en del av tiltakene allerede, mens andre henger mer etter. Til felles har alle kommunene at de kan bli mye mer miljøvennlig, understreker han.

Miljøvennlige bygg. Mange av kravene Akershus Natur og Ungdom stiller dreier seg om hvordan offentlige bygninger kan drives mer miljøvennlig. Det er ikke bare private husholdninger som har mye strøm og spare, men også offentlige bygninger. Ifølge ENØK kan de aller fleste næringsbygg gjennom begrensede energisparingstiltak redusere energiforbruket med mellom 20 og 35 %. Dette er ikke bare bra for miljøet, men er også en måte å spare penger på i det lange løp, påpeker Barstad. Ungdommene oppfordrer også kommunene til å melde sine offentlige bygninger inn i Miljøfyrtårn, en sertifiseringsordning som hjelper bygninger å drives mer miljøvennlig. I tillegg oppfordrer de kommunene til å kjøpe inn maten sin økologisk.

Resirkulering. Resirkuleringen i Akershus kan bli mye bedre. Å tilby resirkulering av både papir, plast, matavfall, metall og glass er et skritt på veien, men langt ifra nok, understreker organisasjonen, som mener resirkulering må gjøres så lett som mulig for at folk skal resirkulere mer. Alle kommunene må innføre en henteordning for alle materialer som resirkuleres, og hente det på døra med jevne mellomrom på samme måten som vanlig søppel. Slik blir det lettere for folk å resirkulere, og det blir resirkulert mer. Tor Barstad ser ingen grunn til at man ikke skal ha dunker for metall og glass, plast, matavfall, og papir rundt om i gatene, på samme måte som det allerede er dunker for vanlig søppel.

Klimatiltak. Mange av tiltakene dreier seg om å redusere klimaendringene. Innkjøp av miljøvennlige biler når gamle skiftes ut, utskifting av oljefyrer med mer miljøvennlige alternativer, nei til utbygning av mer bilvei, og satsing på fornybar energi. I tillegg til å gjøre hva som er mulig for å redusere utslippene på hjemmebane, mener ungdommene at kommunen bør kompensere for de resterende utslippene ved hjelp av kvoter. Det viktigste er å kutte utslippene på hjemmebane, understreker Barstad tydelig, men man kan ikke få ned en kommunes utslipp ned til null. Han mener derfor at kommunene bør finansiere kutt tilsvarende det man selv slipper ut i andre land, ved hjelp av klimakvoter. Politikere som ikke er villige til å gå så langt som å kompensere for hele kommunens utslipp, kan gå for en mellomting, som å kjøpe kvoter tilsvarende utslippene fra kun en sektor, eller tilsvarende utslippene fra kommuneansattes reisevirksomhet, foreslår han.

Klimakrav til alle landets kommuner. Akershus Natur og Ungdom er ikke de eneste som jobber hardt opp mot valget. Natur og Ungdom nasjonalt stiller fem klimakrav til alle landets kommuner. Rundt om i hele landet før valget vil Natur og Ungdom arbeider for at kommunepolitikerne lover å:

1. Sørge for miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg. Dette gjennom å innføre ENØK-tiltak som temperaturstyring osv., og bytte ut oljefyring med fjernvarme eller bioenergi til oppvarming.

2. Gjøre søppelhåndteringen i kommunen miljøvennlig og utslippsfri. For å gjennomføre anbefaler organisasjonen å prioritere materialgjenvinning framfor energigjenvinning, kompostere matavfall, og produsere energi fra avfallsgassene søppelfyllinger produserer.

3. Gjøre kommunen til en klimanøytral kommune. Med klimanøytral kommune mener de at utslippene fra kommunens egen reisevirksomhet reduseres til null ved å velge utslippsfrie transportmidler som biodrivstoffbiler og elbiler, og sette penger i prosjekter som reduserer utslippene andre steder tilsvarende de utslippene man ikke greier å eliminere hjemme.

4. Sørge for økt bruk av kollektivtrafikk og redusert bilbruk. Dette kan kommunene gjøre ved å sørge for økt framkommelighet for bussen ved kollektivfelt og kollektivvennlig

arealplanlegging. Biltrafikken kan reduseres ved å skape levende, bilfrie sentrumsområder.

5. Legge til rette for bruk og produksjon av fornybar energi i kommunen. Det kan gjøres ved å sette i gang prosjekter med bioenergi, fjernvarme, vindkraft osv, så forurensende energikilder kan bli erstattet.

Miljøproblemene kan løses. - Miljøforskernes dystre predikasjoner for fremtiden, er nok til å få de fleste pessimistiske, sier Tor Barstad, men det nytter imidlertid i å sitte med hodet i fanget. Han oppfordrer alle kommunepolitikere til å gjøre hva de kan for å løse miljøproblemene i kommunen sin, og tilbyr alle som ønsker mer informasjon om hva som kan gjøres for miljøet i kommunen, til å ta kontakt på akershus@nu.no. Vi har kunnskapen, teknologien, og resursene som skal til for å løse miljøproblemene, sier han, bare en ting mangler fortsatt: handlekraft.

Du finner også et leserinnlegg på forsiden av Askerdagen

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem