»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
 |
 |
|
|
Åpne svømmeanlegg forebygger drukning STYRET I SKADEFOREBYGGENDE FORUM: Peter Koren, Suzette Paasche, Solveig Rostøl Bakken, Johan Lund (daglig leder) og Sverre Røed-Larsen. Innlegget om forebygging av drukning er skrevet av Koren og Rostøl Bakken.
Foto: Jan Harsem
I dette debattinnlegget tar drukningsforebyggende råd til orde for en langt mer offensiv satsing på tilgjengelighet til svømmeanlegg i norske kommuner. Svømmeferdighet er nedfelt i læreplanene for 3. klasse i grunnskolen. Likevel er det mange 10-åringer som ikke kan svømme. Norge prioriterer reparasjon fremfor forebygging. Dette gjelder skader og ulykker i skole, hjem og fritidssektoren. En av årsakene kan være at ansvaret er delt på mange. Drukningsforebygging involverer mange departementer, men Kulturdepartementet har et særlig ansvar, i og med at idrettsanlegg og svømmehallene sorterer under Trond Giske. Kunnskapsdepartementet har også et stort ansvar, i og med at svømmeopplæring inngår i læreplanene under kunnskapsløftet. I valgkampen foran stortingsvalget i 2005 lovet Arbeiderpartiet å ruste opp svømmehaller over hele landet. Barn og unge kunne sikres skikkelig svømmeundervisning. Svømmebassengene skulle fylles med vann! Løftene var viktige. Altfor mange svømmeanlegg landet rundt er stengt, eller har redusert tilgjengelighet. Tilgjengelige svømmeanlegg er en del av kommunal infrastruktur. Nye badelandanlegg er positivt, men de tillegges en kommersiell funksjon i kommunene som kommer i konflikt med behovet for tilgjengelighet og aktiv bruk i utvikling av svømmeferdigheter. Unge, eldre og ikke minst mange med kulturell bakgrunn utenfor Norge må få mulighet til å lære og å vedlikeholde svømme- og vannferdigheter, som avgjør forskjellen på om en dramatisk hendelse i vann får en lykkelig eller fatal utgang. Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Høyre påpekte dette i en interpellasjon til kulturminister Trond Giske i Stortinget før jul. Debatten viste at alle er enige om behovet for svømmeferdigheter og at dette krever tilgjengelige bassenger. Resultater og konkret oppfølging av debatten ser vi dessverre ikke. Man må naturligvis kunne svømme, eller i det minste kunne flyte, for å redde seg når man har havnet i vannet. Det folk flest imidlertid ikke vet, er at også svømmedyktige kan drukne når de uventet havner i vannet. Dersom man i redsel gisper etter luft i stedet for å trekke pusten kontrollert, kan lungene fylles med vann og utfallet kan bli tragisk. Ikke bare svømmeferdighet må innøves, men også hvordan man skal håndtere et brått og uventet møte med vannet. Dette må læres i praksis! Læreplanene for grunnskolen fastsetter at barn skal øve seg i å bli trygge i vann og svømme slik at de kan berge seg selv. Dette skal gjennomføres i 3. eller 4. klasse. Likevel viser undersøkelser i regi av Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet at halvparten av norske 10-åringer ikke kan svømme. Norges Svømmeforbund har personell som kan bidra med kompetent opplæring, enten i ordinær skoletid, i SFO-ordningen eller på kveldstid. Utvikling av ferdigheter må gis bedre rammebetingelser, både i form av kompetent opplæring og bedre tilgjengelighet til svømmeanlegg. Drukningsforebyggende råd i Skadeforebyggende forum samler alle i Norge som arbeider for å forebygging drukning og ulykker ved sjø og vann. Vi skal fortsette å arbeide for effektiv forebygging av drukning, men vi må ha hjelp av de folkevalgte beslutningstakerne! Solveig Rostøl Bakken og Peter Koren, leder og koordinator i Drukningsforebyggende råd. Oppdatert: 29.02.2008 17:20 |
|
