Endringer i au pair-reglene

1.betjent Tom Vidar Johansen ved utlendingsseksjonen mener au pair-ordningen fungerer bra i vårt distrikt.

Foto: Nils Bjørnes

Av Nils Bjørnæs

Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener dette skal bidra til å hindre at au pairer skal ende som underbetalte hushjelper i norske hjem.

Au pair-ordningen har eksistert her i landet siden Norge sluttet seg til Europarådets avtale om ansettelser av au pair i 1969. Avtalen definerer slike ansettelser som "midlertidig opphold i familier, mot visse tjenesteytelser, av unge utlendinger som kommer for å øke sine språkkunnskaper og eventuelt fagkunnskaper, og for gjennom et bedre kjennskap til mottakerlandet å utvide sin allmennutdanning".

Samtidig som standardkontrakten har blitt oppdatert og obligatorisk, har UDI laget et informasjonsskriv om rettigheter og plikter som skal signeres av både au pairen og vertsfamilien. Nytt er det også at vertsfamilien nå må betale for au pairens norskkurs, med inntil 6000 kroner i året. Samtidig oppjusteres satsen for lommepenger/lønn fra minimum 3000 kroner til minimum 4000 kroner i måneden før skatt

Utnyttet
På landsbasis har det i årenes løp flere ganger versert til dels skremmende historier i pressen om au pairer som har blitt grovt utnyttet. I fjor ble for eksempel en au pair-jente fra Latvia satt på gaten etter en konflikt med vertsfamilien, og flakket rundt i Stavanger til hun ble plukket opp av politiet. I andre tilfeller har det kommet frem at au pairen jobber mye mer enn de fem timene pr. dag kontrakten tilsier. Kritiske røster mener de nye reglene på langt nær er nok, og at det er naivt å tro at dette vil hindre at au pairer vil bli brukt som hushjelper i Norge.

- Vi har ikke hatt nevneverdige problemer med au pair-ordningen i dette distriktet. Vi ser jo at det har vært enkelte tilfeller andre steder i landet, men vi har ikke fått tilbakemeldinger om slike uregelmessigheter, sier 1.betjent Tom Vidar Johansen i utlendingsseksjonen ved politiet i Sandvika..

- Hvordan kan dere være sikre på at reglene blir fulgt?

- Hundre prosent sikre kan vi ikke være. Vi har riktig nok muligheter til å kontrollere, men det har ikke skjedd ofte. Det skjer helst hvis de skifter vertsfamilie. Mitt inntrykk er at ordningen fungerer greit, og det er fritt opp til au pairen å kontakte oss hvis noe ikke er som det skulle være.

Flest fra Filippinene
Det er altså de lokale politidistriktene som tar seg av registreringen av au pairer som kommer til Norge. Pr. 01.11.07 er det 271 gyldige au pair-tillatelser hos vertsfamilier bosatt i Asker og Bærum (ingen egne tall for Asker). I hele landet er det 2685 gyldige au pair-tillatelser, og da er au pairer fra Polen og de andre nye EU-landene tatt med, men vel og merke ikke de gamle EU/EØS-landene. I alt 98 prosent av au pair-tillatelsene ble gitt til kvinner.

Filippinske statsborgere utgjør omkring 44 prosent, og nesten alle er kvinner. Nest etter Filippinene ble det gitt flest au pair-tillatelser til personer fra Ukraina og Russland.

- Filippinske myndigheter har gitt uttrykk for at de ikke ønsker at deres borgere skal arbeide som au-pair i utlandet, og at de kan bli nektet utreisetillatelse fra hjemlandet selv om de har fått arbeidstillatelse som au-pair i Norge. Hvordan ser dere i politiet på dette?

- Her har ikke vi vedtaksmyndighet, så når det gjelder dette spørsmålet må vi bare henvise til Utlendingsdirektoratet, sier 1.betjent Johansen.

UDI på sin side sier at norske utlendingsmyndigheter forholder seg til norsk lov, og kan ikke avslå eller nekte å behandle en søknad om arbeidstillatelse som au pair på bakgrunn av et annet lands lovverk. Hvis derimot en au pair fra Filippinene som har fått innvilget arbeidstillatelse i Norge blir nektet utreise, kan ikke norske myndigheter bistå.

Noe sier oss at i denne saken er siste ord ennå ikke sagt.

Oppdatert: 05.02.2008 23:20
av Carina Grelland Harsem