Vil bygge fjernvarme i Asker

PROSJEKTLEDER: Prosjektleder i Biovarme Akershus er sivilingeniør Iren Røst Aanonsen fra Asker. Her på planlagt tomt for varmesentral ved Fusdalbråten.

Foto: Jan Harsem

Bio Varme Akershus AS har søker om konsesjon for å bygge to fjernvarmesentraler i Asker og 9 kilometer rørdistribusjon. Selskapet ber kommunen vedta tilknytningsplikt.

Formannskapet i Asker kommune behandlet en forstudie i februar og vedtok anbefalingen fra rådmann Einar Gaustad om at Asker kommune stiller seg positiv til videre utredning av et fjernvarme i Asker. Biovarme Akershus sendte søknaden om konsesjon til Norges Vassdrags- og energidirektorat i sommer.

Fjernvarme innebærer at det varmes opp vann i sentrale anlegg. Det varme vannet føres med rør ut til de bygningene som skal varmes opp. Andre rør fører det kalde vannet tilbake. I bygningene føres det varme vannet omkring i rør som ligger i gulvet eller i veggmonterte radiatorer.

Sentralene som varmer vannet kan fyres på forskjellige måter. De to sentralene som foreslås bygget i Asker skal fyres med biobrensel i form av skogsflis. I kalde perioder med behov for spisslast kan det bli nødvendig å fyre med olje og elektrisitet.

Fremdrift
Biovarme Akershus ønsker å få tildelt konsesjon så tidlig at de kan fange opp planlagt ny bebyggelse i aksen Asker sentrum til Bondibroen. Dette område henger sammen med Risengaområdet hvor investeringer i skole og omsorgsbygg vil skje kommende fireårsperiode. Selskapet ønsker derfor avklaring i løpet av et års tid for å ha en strategi som kan fange opp nye bygg med levering av vannbåren varme.

Fjernvarmenettet
Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør. Ett rør med varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og ett rør med nedkjølt returvann (retur-ledning). Hovedledningen får en lengde på 4,2 kilometer. Rørene legges i grøfter som er cirka 1 meter dype og cirka 1 meter brede. I tillegg til hovednettet kommer stikkledninger av mindre dimensjon for tilknyting av boliger og andre bygg. Lengden på stikkledninger er antatt til cirka 4,6 kilometer. Det totale fjernvarmenettet anslås til cirka 9 kilometer.

Fjernvarmeledningene legges i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. I følge Biovarme Akerhus vil grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i Asker sentrum for å redusere ulempene. Alle områder der det skal legges fjernvarmegrøfter settes tilbake i minst samme stand som før graving.

Varmesentralene
De to varmesentralene skal ligge henholdsvis bak anlegget til kommunalteknisk etat ved Jørgensløkka og Fusdalbråten og i skråningen mellom Risengabanen og Ridderkleiva ved Nedre Bleiker.

Varmesentralen ved E-18 blir hovedsentral i den planlagte fjernvarmesystemet. Den vil kreve et areal på 1000 kvadratmeter. Bygget blir 12 meter høyt og skorsteinen får en høyde på 30 meter.

Arealet til varmesentralen ved Risenga er 400 kvadratmeter. Planlagt bygg blir 10 meter høyt, og skorsteinen ved dette anlegget blir 25 meter høy.

Biobrensel
Biobrensel til varmesentralene blir tilkjørt med biler. Det planlagte brenselslageret ved E-18 er en rektangulær silo der biler tipper brenselet direkte ned i lageret. Asken som blir igjen etter forbrenningen transporteres vekk til deponi.

Maksimalt brenselsforbruk ved E-18 er oppgitt til 5 tonn i timen. Ved en årlig energiproduksjon på 20 GWh vil behovet for tilkjørt biobrensel være 10 000 tonn som utgjør 35 000 løskubikkmeter (massen og luften imellom). I tillegg skal det kjøres bort 100 tonn aske.

Ved Risenga vil en årlig produksjon på 12 GWh kreve 6 000 tonn tilkjørt brensel, som i volum utgjør cirka 20 000 løskubikkmeter. I tillegg skal det kjøres bort 70 tonn aske.

Miljø
CO2 utslippene fra oppvarming i bygninger som tilknyttes anlegget kan reduseres med 90 prosent, eller over 10.000 tonn årlig, dersom fjernvarmeanlegget leverer full kapasitet som er 35.000 kilowattimer energi årlig. Dette er imidlertid beregnet ut fra den forutsetning at samtlige bygg som får sin oppvarming erstattet med fjernvarme tidligere hadde oljefyring.

Konsesjonssøknaden omfatter følgende område: Fra varmesentralen ved E18, ned Bondibråten, Øvre Bleiker, Bleikerfaret skole, Langenga, Ridderkleiva til Blakstadelva og Bondivannet. Mot nord via jernbanen, Fredbosvei, Nedre Askerhagen, Drammensvei, Askergården, til Vipeveien og tilbake til varmesentralen ved E18. Hovedledningene vil bli overdimensjonert i forhold til dagens forbruk, slik at man har kapasitet til å forsyne eventuell nybygging med fjernvarme.

Elektrisk tradisjon

Prosjektleder i Biovarme Akershus er Askerkvinnen Iren Røst Aanonsen. Hun sier til Askerdagen at fjernvarme er forholdsvis nytt i Norge, hvor tradisjonen er sterk for elektrisk oppvarming.

- Vi bør nå tenke alternativt og benytte elektrisitet til noe annet enn å produsere varme, sier sivilingeniøren i termisk energi.

- Norge gror igjen som følge av klimaendringer og at vi har færre gårdsbruk enn tidligere. Med biovarmeanlegg og fjernvarme kan avvirkningen nyttiggjøres, sier Aanonsen.

Hun forteller at eierne av fjernvarmeanlegg er tålmodige. Når anlegget står ferdig kan det ta tid å kople kundene til det nye varmesystemet. Investeringene i det konsesjonssøkte anlegget med to varmesentraler og nett er budsjettert til 110 millioner kroner. Inntil 80 prosent av dette lånefinansieres. Selskapet håper å få statlige fjernvarmetilskudd fra Enova.

Iren Aanonsen avdramatiserer temaet tilknytningsplikt. Dette er i første rekke et verktøy for å fange opp prosjekter hvor utbygger ikke har sterk egeninteresse i fremtidig forvaltning og drift.

Erfaringsmessig vil de fleste som eier bygg med vannbåren varme selv ønske å kople seg til fjernvarmeanlegget når det står klart.

- Vi går i forhandlinger med mulige kunder og ser at de gjerne knytter seg til fjernvarmesystemet når de ser de konkurransedyktige betingelsene, sier Aanonsen.

Ønsker fjernvarme

Asker kommune blir berørt av fjernvarmeplanene både som forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningslovens bestemmelser, og som en betydelig bygningseier. Formannskapet har foreløpig uttalt seg positivt til fjernvarmeplanene.

Saksbehandler Njål Nore sier til Askerdagen at kommunen ønsker en miljøvennlig energiforsyning.

- Det satses på langsiktig vekst av leiligheter og kontorbygg i og rundt Asker sentrum. Spørsmålet om fjernvarmesystem bør avklares raskt før mange nye bygg reises uten vannbåren oppvarming. Fjernvarme gir mindre lokal forurensning fordi mange mindre oljefyringsanlegg erstattes med ett eller noen få felles forbrenningsanlegg med høyverdig rensing. Dessuten gir det mulighet for bruk av klimanøytrale energikilder, sier Nore.

- Vil ikke nye byggeforskrifter som skjerper energikravene redusere varmebehovet i bygninger i så stor grad at det blir urasjonelt å bygge ny infrastrukter for varme?

- Vi har ikke vurdert om en energipolitikk for vannbåren fjernvarme i større tettsteder er lite fremtidsrettet tatt i betraktning nye byggeforskrifter og strengere isolasjonskrav. Vi mener det er rasjonelt å tilby fjernvarme i Asker sentrum med omland fordi det allerede er et betydelig varmeforbruk i dag og fordi det er planlagt en bymessig utvikling i framtida.

- Det er ikke mange boliger som har vannbåren varme i dag, men i prinsippet kan alle nye leilighetsbygg og alle bygg innenfor konsesjonsområde som gjennomgår større renoveringer bli tilknyttet i framtida, sier Nore.

Han viser til at andelen fjernvarme i Asker kommune uansett vil være meget beskjedent, da spredt enbolig- og småhusbebyggelse er den dominerende boligtype. De nye byggeforskriftene og veiledning om gode energiløsninger i småhus er uansett viktig klimatiltak i Asker, mener Njål Nore.

Kritisk
Tekniske entreprenørers landsforening har i sin uttalelse til NVE kritisert planene om fjernvarme i Asker. Direktør i TELFO, Tore Strandskog, mener at fjernvarmeutbygging vil utelukker kostnadseffektive og miljømessig gode alternativer i det aktuelle konsesjonsområdet.

Strandskog hevder at Biovarme Akershus ikke oppfyller kravene til konsesjonssøknad for denne type tiltak. Blant annet er det ikke gjennomført lovpålagte beregninger som må foreligge før kommunen har anledning til å gjøre vedtak om tilknytningsplikt for nye bygg.

- Vi kan ikke se at en korrekt utfylt søknad vil kunne oppfylle kravet om at tiltaket skal være samfunnsmessig rasjonelt, som er en betingelse for konsesjon og eventuelt vedtak om tilknytningsplikt, skriver Strandskog.

Strandskog mener at det er en rekke merkostnader forbundet med fjernvarme som ikke inkluderes i fjernvarmeprisen, men som kunden likevel må bære alene i tillegg til prisen for fjernvarmetilknytningen. Dessuten fratas kunden muligheten til å velge kostnads- og miljømessig bedre løsninger enn fjernvarme.

- Med tilknytningsplikt får fjernvarmekonsesjonæren et monopol som fratar huseieren valgmuligheter, mener TELFO og Tore Strandskog.

Kommentarer
Fjernvarmeplanene er kunngjort ved annonsert i lokalpressen. Planene er ikke omtalt på hjemmesidene til NVE, men du finner all informasjon om fjernvarmeplanene på www.askerdagen.no.

De som ønsker å kommentere planene har frist til 1. november. Kommentarer sende til NVE, Postboks 5091 Majorstuen. 0301 Oslo.

Konsesjonssøknaden