Statsråd ga Asker bymiljøprisen 2007

STOLT ORDFØRER: Hyggelig for ordfører Morten Strand å kunne motta bymiljøprisen til Asker på tampen av sin ordførerkarriere. Statsråd Hilde Grande Røys delte ut prisen i ettermiddag.

Foto: Jan Harsem

Solen skinte, glade toner strømmet ut fra scenen og folk koste seg på Bakerløkka tidlig i ettermiddag, da fornyings- og administrasjonsminister overrakte bymiljøprisen for 2007 til ordfører Morten Strand.

Asker sentrum ble vinner av Bymiljøprisen 2007 med temaet "Handel og sentrumsutvikling - uten handel dør sentrum". Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys overrakte prisen på 100 000 kroner på vegne av Miljøvernminister Helen Bjørnøy. Det er Miljøverndepartementet som deler ut bymiljøprisen.

- Jeg håper dette inspirerer Asker kommune til å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke sentrum som et levende handels- og møtested. Alle ønsker vi levende bysentre, men jeg ser alt for mange byer og tettsteder rundt i landet som blir tappet for handel og liv. Denne utfordringen står alle kommuner overfor hele tiden. Vi må unngå eksterne kjøpesentre som kan true sentrum, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy i sin gratulasjon til Asker kommune.

I juryens begrunnelse for prisen står det: "Asker kommune har gjennom de siste 20 årene arbeidet bevisst og kontinuerlig med å finne strategier for å styrke Asker sentrum som handelssted. Dette fordi kommunen erkjenner at handel er viktig for et levende by- og tettstedssentrum."

Prisen ble delt ut under Askerdagene som nå pågår i Asker sentrum. Her er programmet for Askerdagene:

http://www.askersentrum.no/askerdagene.jpg

Da miljøvernminister Helen Bjørnøy i juni offentliggjorde at Asker var årets vinner, sa hun følgende:

- Jeg gratulerer Asker med bymiljøprisen 2007! La dette bli en inspirasjon både for Asker og andre kommuner til å fortsette arbeidet med å utvikle sentrum som levende handelssted. Det er en utfordring for Asker og andre, å samtidig være tilbakeholdne med å tillate eksterne kjøpesentre som tapper sentrum for handel og liv.

Her er juryens begrunnelse for å tildele Asker bymiljøprisen:

Da jernbanen til Drammen ble bygd i 1872, ble Asker stasjon utgangspunktet for etableringen av bygdesentret Asker. Gjennom første halvdel av 1900-tallet vokste Asker fra å være en mindre bygdeby til et regionalt senter på strekningen mellom Oslo og Drammen.

Under nedgangstidene i 1970-årene ble det utarbeidet en ny generalplan for kommunen som ble etterfulgt av en reguleringsplan for Asker sentrum. Det viktigste i den planen som ble vedtatt i 1979 var at det ble besluttet å etablere en ringveg som førte trafikken utenom sentrum. Ringvegen kom til å legge viktige føringer for den senere utviklingen av Asker sentrum.

En annen milepæl var byggingen av "Trekanten", et kompleks av samfunnshus, kino, bibliotek og forretninger. Utbyggingen vakte mye strid og diskusjon, men realiseringen av det første byggetrinnet i 1982 er et første steg i et langsiktig arbeid med å beholde en stor andel av varehandelen i sentrum og innvarsler tanken om å utvikle Asker sentrum til flerfunksjonelt sentrum. Denne forståelsen av det viktige samspillet mellom handelsetableringer og andre gjorde at kommunen sto godt rustet da utbyggingen av de store bilbaserte kjøpesentrene, først og fremst i Sandvika og på Liertoppen, tok til på åttitallet.

De nye sentrene førte til at Asker sentrum ble et mindre attraktivt og viktig sted for Askers innbyggere, og det skapte unødvendig mye uønsket biltrafikk i regionen. Som svar på denne utviklingen, etablerte kommunen i 1988 et tverrpolitisk ad hocutvalg som fikk i oppgave å foreslå føringer for utvikling og opprustning av sentrumsområdet. De forslagene som ble vedtatt av kommunestyret i 1990, la premissene for den utviklingen som fram til i dag har skjedd i Asker sentrum.

Den langsiktige areal- og transportstrategien som kommunen vedtok ligger til grunn for senere kommuneplan, kommunedelplaner og detaljplaner. Strategien fastsetter at veksten i hovedsak skal skje rundt etablerte tettsteder som en knutepunktutvikling basert på offentlige transportmidler. Som en del av strategien for å styrke sentrum og forhindre handelslekkasje, er det vedtatt at det ikke skal tillates etablering av kjøpesentra med samlet bruksareal på mer enn 3000 m2 utenom Asker sentrum, Heggedal sentrum og "Fjordbyen Holmen" (kommuneplanens arealdel).

Kommunen har vært påpasselig og dyktig med å følge opp og påse at ambisjonene i strategidokumenter og overordnete planer blir fulgt opp i alle tiltak som iverksettes i kommunen. Foruten at mye av detaljhandelen er lokalisert til Asker sentrum, har stedet fått en stor andel av den private og offentlige service som er bygd i kommunen. Når det også er lagt til rette for økt boligbygging, med en tredobling av boligtallet i perioden fra 1990 til 2006, framstår Asker sentrum som et lite, men nesten komplett bysentrum.

Gjennom sitt planarbeid har kommunen satt klare rammer for den hovedsaklig private utbyggingen som har foregått i Asker sentrum. Men i tillegg har kommunen bidratt aktivt ved å investere store beløp i infrastrukturen. Den har således vært med på å finansiere byggingen av kollektivterminalen ved jernbanestasjonen, den har bygd parkeringsanlegg og anlegg for sykkelparkering, i tillegg til å anlegge gang- og sykkelveger. Over en periode på 15 år har kommunen investert ca 80 millioner kroner til slik infrastruktur.

Et annet viktig bidrag er byggingen av et nytt kulturhus til over 400 millioner kroner. Kulturhuset er plassert og formet slik at kulturaktivitetene blir aktive bidragsytere i bylivet i sentrum, og det danner samtidig et brohode for en framtidig strategi for å knytte friområdene ved Føyka tettere til sentrum.

Nye kjøpesentra/forretningsgårder er bygd i tilknytning til den eldre bebyggelsen, men er gitt en tilbaketrukket beliggenhet som gjør at de ikke dominerer bybildet. Det er laget innganger på ulike nivåer, fra gateplan, plasser og terrasser. Noen av de nye bygningene er imidlertid bevisst eksponert som signalbygg, som for eksempel Torvgården som virker som fond for stasjonsplassen.

På tross av den kraftige veksten i sentrumsutbyggingen, har kommunen greid både å konsentrere utbyggingen til området innenfor ringvegen og den har maktet å bevare bebyggelse fra de ulike periodene etter at jernbanen ble anlagt. Dette gjør at sentrum har beholdt mye av sin opprinnelige karakter og gatestruktur med mindre butikker som aktiviserer gatemiljøet. Sammenvevingen av eldre og ny bebyggelse er et særlig aktivum for det lille bysentret, og Asker sentrum framstår i dag som et kompakt sentrum med god historisk dybde.

Som en understrekning av den gode funksjonelle miksen og sammenvevingen av gammelt og nytt, er det lagt stor vekt på utformingen av de offentlige byrommene. Blant annet har kommunen avholdt flere arkitektkonkurranser for å få fram de beste løsningene, og resultatet er en svært høy kvalitet i de romlige forløpene, materialbruk og bruk av bymøbler og kunstnerisk utsmykking. Byrommene er også godt planlagt i forhold til handelsvirksomhetene og de øvrige publikumsrettete tilbudene. Et godt eksempel i så måte er "Bakerløkka" foran Kulturhuset.

Kommunen har også forstått hvor viktig bydriften er for å bevare sentrum som et attraktivt mål for kommunens innbyggere. Asker Drift er en kommunal virksomhet som har ansvaret for drift og vedlikehold av de kommunalt eide utearealene i sentrum. Virksomheten konkurrerer også om driften av de privat eide arealene, og både private gårdeiere og kommunen ser fordelen av at all bydrift er samlet på én hånd. På samme måte arbeider men også med å etablere en felles driftstjeneste for parkeringsanleggene.

Asker kommunen har forstått den utfordringen som etablering av tunge, bilbaserte kjøpesentre representerer for de mindre byene og tettstedene. Gjennom de siste 20 årene har den arbeidet bevisst og kontinuerlig med å finne strategier for å styrke Asker sentrum som handelssted i erkjennelsen av at handel er stadig viktigere for et levende by- eller tettstedssentrum. Arbeidet som kommunen har nedlagt har ikke bare bestått i å utforme strategier og overordnete planer, det er konkretisert i detaljerte reguleringsplaner som stiller krav til forretninger og serveringssteder på bakkeplan og krav til aktive, utadvendte fasader som vitaliserer fortausmiljøene, og ved selv å bidra aktivt som utbygger og tilrettelegger av teknisk og kulturell infrastruktur.