»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
 |
 |
|
|
Sterke Venstrekvinner i Asker KVINNER JUBILERTE: Noen av deltakerne ved Asker Venstres 125 årsjubileum, fra v.: Ingvild Tautra Vevatne, ordfører Lene Conradi (som alle vet fra partiet Høyre), Ingjerd Skinnes og Eldfrid Hovden.
Foto: Jan Harsem
Asker Venstre markerte nylig sitt 125 års jubileum med fest i Kafe Gunhild, Asker Museum. Kari Bjerke Anderssen, som representerte Venstre i Asker kommunestyre i årene 1968 - 1976, fortalte om sterke venstrekvinner som har skrevet politisk historie i Asker. Her er talen til Kari Bjerke Anderssen:
Kommunestyrene 1913 - 1940
Jeg har fått i oppdrag å fortelle om sterke kvinner i Asker Venstre. Vi har vel i hovedsak vært lagspillere. Samarbeide om partiets politikk har vært viktigere enn egenmarkeringer. Men det er en kvinne som må karakteriseres som sterk, Hulda Garborg.
I 1913 fikk kvinnene i Norge stemmerett. Ved kommunevalget dette året dukket hennes navn opp i lokalpolitikken, hun sto på 9. plass på Venstres liste. I 1919 sto hun på 1. plass, og hun ble sittende i Herredsstyret i to perioder. Partipolitikk var imidlertid ikke hennes prioriterte interesse. Et sted står det skrevet at hun gjerne ville stå på listen, men ofte uteble fra møtene.
Hulda Garborg hadde mange jern i ilden. Hun engasjerte seg i folkeopplysning om husstell og hagebruk. Etter dansketiden var hun opptatt av å fremme norsk bondekultur, landsmålet, folkeviser, folkeviseleik og bunader. Hun startet amatørteater, skrev skuespill som hun instruerte, og amatørteatret turnerte rundt i Norge. Da Det Norske Teateret ble opprette var hun sentral. Vennekretsen var stor, og hun hadde omsorg for kunstnere som hadde det vanskelig. Ved siden av alt dette skrev hun romaner og dikt. Ikke rart at hun ikke stilte opp på møter i Asker Venstre. Selv omtalte seg som 5. hjul på vogna i kommunestyregruppa. Men som folkevalgt politiker hadde hun sikkert stor betydning både for Venstre og for kvinnesaken.
Etter Hulda Garborg var det ingen venstrekvinner på flere tiår. På valglistene i 30- årene sto det riktignok hver gang 5 eller 6 kvinnenavn, men ingen av dem nådde fram til fast plass i Herredstyret.
Venstrekvinnelaget
Etter 2. verdenskrig ble partiarbeidet stablet på beina igjen. Drivkraften i Asker var Andreas Drøsdal. Hele familien var engasjert, og hjemmet, Ladegården, ble kalt "Venstres hus i Asker". Andreas Drøsdal var opptatt av likestilling og tok opp spørsmålet om eget kvinnelag. Følgende siteres fra Vedtektene: "Det er viktig at husmødrene og venstrekvinnene i det hele tatt drøfter Samfunnsspørsmålene fra et kvinne- og husmorsynspunkt for derved å gi impulser og initiativ til Venstres politiske arbeid."
Aasa Lindberg og Astrid Hanevold startet Asker Venstrekvinnelag i 1947. Aasa Lindeberg ble den første lederen, hun hadde også vært leder av Norges Venstrekvinnelag. Åse (Drøsdal) Lager og Ruth Enger var lagledere i min tid (60 - 7o årene). Etter hvert ble kvinnene like aktive som mennene, og behovet for et kvinnepolitisk forum i Asker var ikke lenger til stede. Formelt ble kvinnelaget nedlagt i 1977.
Kommunestyrene 1956 - 1968
Først ved valget i 1955 kom det igjen inn en kvinne i kommunestyret, Berte Føyn. Da jeg ble kjent med henne var hun leder av Husmorlaget på Nesøya. Berte, ingen falt på å kalle henne fru Føyn, var frittalende og litt rampete, og slett ikke konform i husmormiljøet. Men, som hun sa, kvinnene må ha et forum i nærmiljøet.
Berte var genuint interessert i kvinnepolitkk. Hva hun ellers sto for i vet jeg ikke. Antagelig engasjerte hun seg i lokale saker, som ny bru over Grønnsund. Den gamle trerua over til Nesøya tålte ikke moderne buss- og biltrafikk. Hun hadde også på sitt program bruforbindelse over til Brønnøya, men den har som kjent ikke kommet enda. På en eller annen måte må Berte ha markert seg med annet enn kvinnepolitikk, for ved valget i 1959 sto hun som nr. 1 på Venstres liste. På den tiden var det en sensasjon å nominere en kvinne på topp. Hun ble valgt inn sammen med høyesterettsadvokat Lyhmann og redaktør Svendsen.
Typisk for tiden er menn benevnt med titler ikke fornavn. Ved valget i 1963 ble Berte igjen nominert, antagelig på 2. plass. Hesthammar, lærer ved landbrukskolen på Sem, ble valgt til varaordfører. Ordføreren var fra Høyre, Arne Skaare. Etter denne perioden gikk Berte lei. Hun var frustrert over manglende samarbeid i gruppa. Hesthammar satt stadig i gruppemøter med Høyre, og den tredje representanten, Sigmund Tonna, gikk sine egne veier. Hvis det dukket opp spørsmål av spesiell interesse for kvinner hadde hun en god samtalepartner i en ung barnehagelærer, Guri Lindbom (SF).
Kommunestyret 1968 - 1972
Ved neste valg, i 1967, ble Ingebjørg Steen Jensen og jeg, Kari Bjerke Anderssen valgt inn. Det var en brytningstid, innflytterne begynte å gjøre seg gjeldende i Asker, og mange kom inn i kommunestyret. En kort beskrivelse av tidsånden kan være på sin plass. De første 10-årene etter krigen er blitt kalt husmorens glanstid. Den gang var det ingen barnehager i Asker. Kvinnens plass var i hjemmet, og barna var hennes ansvar. 
Kari Bjerke Anderssen fortalte om sterke kvinner i Asker Venstres historie
Foto: Jan Harsem
Fra midten av 1960-årene ble barnehager et kontroversielt tema i askerpolitikken. Med Øvre Hvalstad Husmorlag som ansvarlig organisasjon ledet jeg dugnadsarbeidet med å få etablert den første barnehagen i kommunen. Etter mye mas og skriverier i Budstikka ble den offisielt åpnet i 1966. Ingebjørg Steen Jensen hadde erfaring fra barnehageaksjoner i Oslo. Vi to samarbeidet i husmorlagenes "Fellesutvalget for barnehager i Asker".
Våren 64 og 65 ble det arrangert "Barnas dager" i Asker sentrum. Det ble holdt informasjonsmøter, og i 1965 ble alle politiske partier anmodet om å møte opp og redegjøre for partiets syn på barnehager. Ingebjørg Steen Jensen holdt et engasjert foredrag i en fullsatt sal på Venskaben. Formannen i barnehagenemnda, Ola Valland (Krf) inntok en moraliserende holdning: "Kvinner skal gi, dere svikter det mest verdifulle i kvinnens natur når dere stiller krav". SFs representant derimot, Guri Lindbom, oppfordret kvinnene til å engasjere seg i politikken, for "det er i kommunestyret skattepengene fordeles".
Ingebjørg og jeg meldte oss inn i Venstre. Jeg tar med en liten episode fra et av mine første møter i lokallaget. Det illustrer kjønnsrollemønstret slik det var den gang. En av stortings- representantene våre var invitert til et medlemsmøte. Han skulle snakke om samferdselspolitikk. Da lagsakene var unnagjort og foredraget skulle begynne forsvant alle venstrekvinnene ut på kjøkkenet for å ordne med serveringen. Jeg mintes mors stadige formaninger: "Du måhjelpe til Kari". Men jeg var nysgjerrig på hva samferdselspolitikk var, og ble sittende, typisk nok med dårlig samvittighet.
Venstres nominasjonsmøte i 1967 ble frustrerende for flere trofaste venstreslitere. Det ble bestemt at kvinner og menn skulle stå på annenhver plass på valglisten. De første 10 plassene var kumulerte, og der kom det inn relativt nyinnmeldte medlemmer. Vi som sto på de første plassene gjorde en iherdig innsats i valgkampen og det førte til et brakvalg for Venstre, 5 kom inn, alle innflyttere i alderen 33 - 39 år. Ingebjørg og jeg, som hadde markert oss med barnehagsak, ledet suverent ved opptellingen av listestemmer, helt til Jansløkka krets skulle telles opp. Der passerte Halvor Jahren meg med 2 stemmer. Det var saken om menighetshus ved Asker kirke som hadde utløste en strykekampanje mot oss kulturradikalere og kumulering av Jahren.
Venstre kom i vippeposisjon, og den ble utnyttet kraftig. Ingebjørg kom inn i Skolestyret, jeg i Bygningsrådet og Helserådet, Per Frydenberg og Halvor Jahren i formannskapet og Olav Myklebust, generalsekretæren i Norges Venstre, i Sosialstyret. I tillegg ble det venstrerepresentanter i de fleste råd og utvalg. Samarbeidet innen kommunestyregruppa var bra, våre 3 menn var vant til likestilling i hjemmet.
Asker hadde vært en traust konservativ kommune som prioriterte solid kommuneøkonomi. Man var forsiktig med å slippe nye utgiftsposter inn i budsjettet, for å sitere daværende sosialsjef Biseth. Også i AP og SF var det valgt inn en stor kontingent relativt unge, velutdannete politikere, og sammen med de to partiene ble Vs vippeposisjonen utnyttet.
Det ble gjennomført mange nye reformer. Ved siden av lovpålagte skoler ble den første kommunale barnehagen på Føyka og en svømmehall på Risenga (den gamle) bygget. Og i forbindelse med ny skole på Landøya ble det vedtatt å bygge enda en svømmehall, Landøya bad, og en ungdomsklubb. Administrasjonen i kommunen ble utvidet på mange områder for å gi bedre offentlig service innen for helse-og sosial, barne- og ungdomsarbeid, naturvern og kultur.
Litt om oss kvinner som ble valgt inn: Ingebjørg var en sikker og rutinert taler, hennes innlegg i kommunestyret ble hørt, og hun ble gjerne nytte som foredragsholder. Dessverre flyttet hun til Bærum før kommunestyreperioden var slutt. Arbeide med plansaker ble mitt ansvarsområde. I bygningsrådet fikk jeg bruk for min erfaring som småbarnsmor, - og for arkitektutdannelsen som hadde ligget i dvale i 10 år. For Venstre var det et godt bygningsråd. Berit Ås og Alf Klein var også opptatt av barnas miljø og naturvern. I bygningsrådet ble vi stadig i flertall, 3 mot 2, og da gikk det an å få noe gjort.
Vi fikk gehør for allmenngyldige prinsipper for planlegging. Og trafikksikkerhet og lekeplasser kom inn som krav i veinormaler og bygningsvedtekter. Venstre hadde også flere dyktige kvinner i andre råd og utvalg, men jeg har i hovedsak avgrenset denne orienteringen til de som ble valgt inn i kommunestyret.
Kommunestyret 1972 - 1976
Valget 1971 har blitt historie på grunn av kvinnekuppet. Berit Ås, den gang AP, var drivkraften bak. Husmorlagene hadde siden Berte Føyns periode, vært opptatt av å få flere kvinner inn i politikken. Før valget ble det arrangerte husmorlagsmøter der vi som var mest aktive redegjorde for arbeidet i kommunestyret. Og ved hjelp fra valgeksperten Per Hovengen ble det planlagt kupp. Og etter valget ble sammensetningen i kommunestyret 27 kvinner og 20 menn.
Det har vært innvendt at det ikke ble synlige resultater etter kvinneflertallet. Men, det forrige kommunestyret hadde satset på mange kostbare reformer, og nå kom regningen. I stedet for nye tiltak som f. eks. barnehager, måtte vi foreta budsjettreduksjoner. Det eneste synlige resultat etter kvinneflertallet var bevaring av Heggedal Hovedgård. Men, hvis man går inn i protokollene og ser på interpellasjoner og vedtak, vil man se at kvinnene satte sitt preg på debatten i kommunestyret.
Ved dette valget falt Venstre tilbake til grunnfjellet, 3 representanter, Per Frydenberg, Maria Morset og jeg kom inn. Per hadde toppet Venstres liste men fikk langt færre stemmer enn Maria og meg. Etter hans oppfatning måtte kvinnekuppet markeres, og han overlot Venstres plass i formannskapet til meg. I denne perioden ble vi straffet av H som nå hadde flertall sammen med KrF og SP. Vi fikk nesten ingen representanter i råd og utvalg. Heldigvis var lederen av lokallaget, Ruth Enger, meget engasjert. Hun sørget for at medlemmer møtte opp på rådsmøter som ble holdt i forkant av formannskapsmøtene. Og hun var en dyktig skribent som stadig markerte Venstres politikk, først og fremst i Budstikka, men også i Aftenposten. Hun fikk plass i skolestyret og sto for en radikal skolepolitikk.
Maria Morset hadde perioden før sittet i barnevernsnevnda, nå satt hun i Helse og Sosialstyrte. Hun var faglig dyktig og sto for en fremtidsrettet sosialpolitikk.
Etter EF-avstemmingen i 1972 sprakk Venstre. Flertallet i stortingsgruppen meldte seg ut, og med Helge Seip i spissen ble Det Liberale Folkepartiet dannet. Ingen av de sentrale politikerne i Asker forlot Venstre. I Norges Venstrekvinnelag ville 7 av 9 styremedlemmer slå følge Helge Seip. Sekretæren i styret, vår Åse Lager, var en overbevist motstander av EF. Hun ble fortvilet og kontaktet en meningsfelle i Bærum, Ida Nakling. Sammen organiserte de et kupp, og Venstrekvinnelaget forble i Venstre.
Etter bruddet utarbeidet Venstre et nytt prinsipprogram som la grunnlaget for en konsekvent grønn politikk. Her i Asker gikk vi inn for lavere vekst i boligprogrammene, bevaring av dyrket mark, naturvern og kulturvern, og tilrettelegging for kollektivtrafikk (parkeringsplasser ved stasjonene og minibusser i lokalmiljøene). Forurensing av Oslofjorden var et miljøproblem, en vanskelig sak som fikk sin løsning høsten 75. NIVA hadde utarbeidet planer for et interkommunalt renseanlegg for Oslo vest, Bærum og Asker. Forslaget til plassering av anlegget var Bjerkås. Det ble store protester lokalt, " nærmiljøet ville bli ødelagt".
Asker Venstrelag engasjert seg mot det store anlegget, slagordet den gang var: "small is beatifull". Formannskapet dro på befaring til Stockholm hvor vi fikk se hvordan store renseanlegg fungerte. Og etter å ha jobbet mye med saken, fant jeg det riktig å stemme for renseanlegg på Bjerkås, nå kalt VEAS. Men, jeg fikk erfare at det ikke er lett å stå alene når det er mye følelser i en sak.
H hadde dominerte kommunestyret denne perioden. V, og SV, hadde fremmet grønne forslag til vedtak, som stadig ble stemt ned. Ved avslutningen i formannskapet ga jeg uttrykk for frustrasjon, det hadde vært mye arbeid til ingen nytte. Teknisk rådmann og Jens Wisløff (H) trøstet meg med å si: "Venstres forslag ligger foran oss i tid".
I 1975 var jeg blitt ansatt i Asker reguleringsvesen. Siden jeg hadde markert meg så sterkt i alle plansaker ble det problematisk å fortsette som folkevalgt. I stedet ble jeg valgt inn i Akershus Fylkesting. Der satt jeg i kulturstyret. Internt i partiet satt jeg i styret for Akershus Venstre, jeg kom inn i Venstres Landstyre, og som første varamann deltok jeg i Sentralstyrets møter. I 1981 sto jeg som nr. 2 på Akershus Venstres liste til Stortinget. I 1983 var det slutt, jeg hadde vært aktiv i 18 år og mitt engasjement var utbrent. Jeg orket ikke flere tykke konvolutter i postkassa.
Kommunestyret 1976 - 1988
Ved valget i 1975 fikk Venstre kun 2 representanter, Nanna Høvås og Jan Vevatne, begge var uerfarne. Nanna skulle bli Venstres gruppeleder i 3 perioder. Det ble ingen plass i formannskapet den første perioden. Nanna og Jan fortsatte den grønne politikken som var blitt etablert i Venstre, barnehager, sikring av skoleveier, lekeplasser i nærmiljøet, jordvern, sikring av strandområder m.m.
Etter initiativ fra Ruth Enger som fortsatt var leder i lokallaget, jobbet Venstres gruppe intenst for å starte en tverrpolitisk aksjon mot utbygging av jordet på Vestre Asker gård (Trekanten). Begrunnelsen var nei til nedbygging av dyrket mark. Et annet argument, - et stort kjøpesenter ville undergrave kundegrunnlaget for alle de små nærbutikkene som lå i tilnytning til boligområdene.
Aksjonen bidro til å synliggjøre Venstre som et meget aktivt lag med vekt på grønn politikk. Resultatet ble et ekstremt godt valg i 1979, det manglet bare et fåtall stemmer på å få inn 5 representanter. Venstres kommunestyregruppe ble 4 jenter, Nanna Høvås, som kom inn i formannskapet, Edith Guldvåg, Gerd Kringlen og Bjørg Rasmussen. Partiet var fritt og uavhengige til å velge samarbeid fra sak til sak. Gruppen hadde ulike typer av kompetanse, og dekket derfor alt fra sosialpolitikk, skole, jordvern, kultur og miljøvern.
Det var en god og produktiv arbeidsperiode i både gruppen og i partiet. Det krevde selvfølgelig mye arbeid å være i opposisjon. Spesielt fordi de hadde den holdning at om Venstre var uenig i forslag til vedtak, så måtte de ha konkrete alternative forslag, ikke bare stemme imot.
Tiltross for mye innsats ble det bare 3 representanter ved valget i 1983. Nanna Høvås og Bjørg Rassmussen fortsatte, den tredje var Svenn Ivar Fors. 1. Svein Ivar hadde et lengre utenlandsopphold, og da tok Jan Vevatne igjen plass i kommunestyret. Nanna fikk nok en periode i formannskapet. Også i denne perioden kjempet Venstre i opposisjon og ble til tider latterliggjort. Men fra tidligere perioder hadde de lært at det lønte seg å få forslag oversendt administrasjonen i stedet for å risikere å bli nedstemt av flertallet. Dermed ble sakene utredet og vurdert av fagetatene før de eventuelt ble lagt frem i kommunestyret. Også i denne perioden var partiet forut for sin tid.
I dag ser vi ser vi at mange av Venstres forslag fra den gang er gjennomført eller satt i verk:
Av andre forslag som ikke har blitt gjennomført kan nevnes:
Nanna Høvås gjorde en stor innsats som gruppeleder i tre perioder. Det ble registrert i partiet, og i 80-årene ble hun valgt inn i Venstres Sentralstyre.'æ
Ved valget i 1987 kom Torill Austad inn i kommunestyret. Liv Vassnes kom inn i Akershus Fylkestinget i 1983. Her satt hun en periode, og var valgt inn i samferdselsstyret. I 1980- årene var hun leder av Asker Venstre. I 1999 ble hun valgt inn i Asker kommunestyret. Her satt hun i en periode, og da i ungdom- og idrettsutvalget.
Avslutning
I denne oversikten har jeg bare omtalt kvinner som ikke lenger er aktive i politikken. På vegne av oss som ikke lenger er politisk aktive vil jeg gi uttrykk for at vi er meget fornøyd med at dere som sitter i kommunestyret i dag lykkes så godt med å synliggjøre Venstre.
Vi ønsker dere lykke til i det videre arbeidet. Miljøkrisen tilsier at tiden er knapp. Mer enn noen gang gjelder slagordet: Tenke globalt, handle lokalt. Oppdatert: 03.03.2009 15:34 |
|
