- Vi trenger et innvandrerråd

- Vi trenger et Innvandringsråd, mener Farida Abbas.

Foto: Nils Bjørnæs

Av Nils Bjørnæs

- Familie, studier og politikk, det må bli travle dager?

- Det går an å kombinere hvis man bare vil. Jeg liker å ha mye å gjøre, bare jeg har tid til barna. Jeg har to gutter på 5 og 7 år, og det er viktig for meg å ha tid nok til å være sammen med dem, sier Farida Abbas.

Farida er kurder fra Nord-Irak, og vokste opp i et land med krig. Først var det krigen mellom Iran og Irak, og så kom Golf-krigen. Og da hun traff en kurdisk mann fra Iran, opplevde hun en slags privat krig.

- Familien min nektet meg å gifte meg med ham, og vi så ingen annen utvei enn å forlate landet. Det er tøft valg, fordi det betyr også at du mister kontakten med familien.

- Så du har ingen kontakt med dem?

- Det er selvfølgelig trist, men de vil ikke ha noen kontakt med verken meg eller barna. Heldigvis kom vi i kontakt med en familie her gjennom barnevernet, og de har blitt en slags reservebesteforeldre og gir barna mye kjærlighet.

- Hvordan opplevde du å komme til Norge som flyktning?

- Det var ikke så lett. Vi kom fra krig og ble plassert i en nedlagt militærleir på Trandum. Det tok ett år, men det er jo ingen ting mot det mange flyktninger og asylsøkere opplever i dag. Det var nok litt enklere den gangen.

- I det hele tatt er vi heldige som kom til Norge. Det hadde ikke vært det samme å bli boende i for eksempel Tyskland eller England. Her får du mulighet til å gjøre noe ut av livet ditt. Du kan få språkundervisning og du kan få utdannelse. Men selv om du på en måte "får alt du trenger", dreier det seg for det meste om materielle ting. Jeg følte jeg trengte mennesker rundt meg jeg kunne kommunisere med.

- Og hvordan oppnådde du det?

- Ved å lære språket. Det blir ikke det samme med tolk. Jeg har selv jobbet som tolk for folk som har bodd her lenge, men du får ikke den samme kontakten. Ved siden av språkundervisningen lærte jeg faktisk mye norsk ved å se på barne-tv på NRK. Der snakker de veldig tydelig, og det var til stor hjelp for meg.

- Problemet for mange innvandrerkvinner er at mennene ofte er i mot at de lærer språket. De føler at det er en trussel mot deres rolle som mann. Derfor blir kvinnene isolert, og det har ikke blitt noe bedre etter at kontantstøtten ble innført. Husk, vi kommer fra en kultur hvor kvinner tradisjonelt er mye mindre verd og har liten bestemmelse over seg selv. Det skal stort mot til å stå frem og ha egne politiske meninger. Det fører gjerne til trusler og du risikerer å bli drept. Du må være forsiktig. Derfor er det vanskelig for kvinner å frigjøre seg, selv om de lever i Norge.

- Hva tror du skal til?

- Det er i dag 10% innvandrere i Asker, og jeg tror vi trenger et Innvandrerråd, der også kvinner kan bli hørt. Vi må finne ut hva de ønsker, hva de føler. Det snakkes så mye om integrering, men hva innebærer det egentlig? Hva vil det si å være norsk? Jeg mener man må kunne være norsk borger, bo, trives og fungere i Norge, og samtidig beholde en del av sin kulturelle bakgrunn. Jeg føler at barna mine er norskkurdiske.

- Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden for deg selv?

- Jeg studerer nå statsvitenskap og er ferdig neste år. Men jeg elsker å studere og kunne tenke meg å fortsette. Kanskje få en mastergrad. Men det er viktig for meg å engasjere meg i politikk. Det er noe jeg har vært opptatt av hele livet, selv om jeg tidligere ikke fikk lov. Jeg har ambisjoner og føler jeg har noe å bidra med. Dessuten er det veldig spennende, sier Farrida Abbas.

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem