»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
 |
 |
|
|
Dramatisk for matjorda! Siden 1965 er det registrert omdisponert hele 9188 dekar matjord i Bærum. Tilsvarende tall for Asker kommune er 3578. For fjoråret 2007 var tallene henholdsvis 75 og 36 dekar. For Akershus fylke er det i førstnevnte tidsrom nedbygd dramatiske 55 000 dekar matjord. Årlig gjennomsnitt siden 1982 er 2600 dekar dyrka og dyrkbar nedbygd jord. (Kilde: Fylkesmannen i Akershus). I fjor var Akershus den grådigste matjordslukeren i landet med 2848 dekar. Sånn kan det ikke fortsette! 16 % av totalarealet i Akershus består av dyrka mark. Likevel utgjør dette bare 1,5 dekar pr. innbygger. Et hvert land har rett og plikt til å brødfø sin egen befolkning. Bare tre prosent av arealet i Norge er matjord, eller drøyt 2,1 dekar per innbygger. Av dette igjen er bare tredjeparten egnet til grønnsaks- og matkornjord. Årets kornavling var stor, likevel er rekordimport av matkorn nødvendig. Sjølforsyningsgraden synker og er nå på knapt 50 prosent. Satsinga på økologisk landbruk krever dessuten større matjordarealer, ikke mindre. Samla registrert omdisponering for hele landet siden 1993 er 284 691 dekar. Eller i gjennomsnitt 18 980 dekar hvert år. Dette til tross for at Jordloven i prinsippet setter forbud mot omdisponering av matjord. Det er et paradoks at vi har innført strandsonevern og barskogvern for å sikre biologisk mangfold og friluftsliv. Matjorda som skal sikre våre etterkommere har ikke tilsvarende. Både Regjering og Storting har vedtatt nasjonale rammer for jordvernet. Halveringsmålet innen 2010 blir imidlertid bare tomt prat uten kraftige innskjerpinger i virkemiddelbruken. Regjeringa svikter også i forhold til sin egen Soria-Moria erklæring. For det er kommunene som er den viktigste jordvernmyndigheten i praksis. Det har vært en risikosport! Lokalpolitikere lar seg presse av utbyggere, som lover arbeidsplasser og skatteinntekter. Dessuten er matjord altfor billig å bygge på. Det mangler vel også kunnskap om de langsiktige konsekvensene. Matjorda skal nemlig produsere mat lenge etter at Nordsjøen er tømt for olje og gass. Regjeringa avviser konsekvent et krav om en jordvernavgift. Imidlertid kommer en ikke utenom at kortsiktig økonomisk gevinst er en drivkraft for enkelte grunneiere til å tilby matjord si til omregulering. Det er ganske enkelt for dårlig lønnsomhet i tradisjonell landbruksdrift. Men jordvern er en samfunnssak, som flere burde være opptatt av. Mens Jordvernforeningen venter utålmodig på tiltak som virker fra Regjeringa, blir det altså daglig nedbygd 52 dekar dyrka og dyrkbar mark her i landet. Jordvernforeningen er en partipolitisk uavhengig interesse organisasjon, helt uten offentlig støtte. Vårt hovedformål er å unngå utbygging på dyrka mark. Jordvern handler også om tiltak for å unngå erosjon, ras og flom. Dessuten å unngå biologisk og kjemisk forurensing. Genmanipulerte organismer (GMO) har ikke noe på matjorda vår å gjøre! Matjord er sammen med rein luft og ferskvann menneskets viktigste ressurs. Klimaendringene påvirker forutsetningene for matproduksjon over hele verden. Samtidig øker verdens befolkning med 90 millioner mennesker årlig. Disse fortjener også mat. Norge kan ikke løse matforsyningsproblemene for hele verden, men vi kan bidra med å løse vårt eget ved å verne om den dyrka og dyrkbare marka vi har igjen. Vi trenger en nullvisjon. Jordvern - NÅ!
Olav Nordheim Leder av Jordvernforeningen i Vestfold. Oppdatert: 04.12.2008 00:03 |
|
