Fakta om GHB

Historie

Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder som en signalsubstans i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men det er antatt å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn.

GHB er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960, skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.

GHB har vært benyttet som narkosemiddel, men ble på grunn av uforutsigbare effekter erstattet av mer egnede medikamenter. Det brukes i enkelte land ved sovesyke, som søvnfremkallende medikament og mot alkoholabstinens. I Norge er ikke GHB registrert som legemiddel.

GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De benyttes alle som rusmidler.

GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og betegnes derfor "date rape drug". GHB brukes i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen. GHB har i en rekke sammenhenger blitt omtalt som "flytende ecstasy", men ecstasy og GHB er forskjellige både når det gjelder kjemisk sammensetning og virkning. Utover at de begge ble introdusert som rusmiddel i løpet av de siste 10-årene, har de lite felles.

Ungdomsundersøkelsen fra 2001-2003 (SIRUS) har vist at under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 år har prøvd GHB. Antall GHB-beslag har vært få, men økte betydelig i 2003. GHB har imidlertid blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.

GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5-5 gram GHB.

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. GHB kan fremkalle rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av 15-30 minutter.

Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen.

GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.

Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.

GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.

Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose. Viktigst er det å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.
Abstinens utvikles gjerne i løpet av kort tid etter avsluttet bruk av stoffet. Brukeren kan i flere måneder deretter oppleve nedstemthet, angst, hukommelsesproblemer og søvnvansker. Risikoen for tilbakefall er stor i denne tiden.

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, utfører analyse av GHB i blod, urin og andre kroppsvæsker. GHB kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca 12 timer i urinen.

Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning. Tlf 23 40 78 48 eller rettstoks@fhi.no.

For mer faktainformasjon om rus og rusmiddelbruk kan du kontakte RUStelefonen. RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk.

En landsdekkende oversikt over tiltak for rusmiddelbrukere finner du på nettstedet www.rustiltak.no

Nettstedet www.forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus å rusforebyggende arbeid.

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse bør du ta kontakt med fastlegen din.

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Carina Grelland Harsem