Mat og mosjon gir bedre skole

Resultater fra evalueringen av prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006" blir lagt fram på en erfaringskonferanse 7. mai. Ledelsen ved skolene som har vært med i prosjektet forteller om svært gode erfaringer både på barne- og ungdomskolen.

- Disse resultatene viser at det nytter å satse på bevegelse og sunn mat i skolen, sier fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet Dag Johnsen. - Nå skal erfaringene og modellene som er utviklet gjennom prosjektet spres til alle skoler, som kan bruke disse for å inkludere fysisk aktivitet og måltider i skolehverdagen, sier han.

Evalueringen, utført av HEMIL-senteret i Bergen, viser at nesten 70 % av barneskolene og halvparten av ungdomskolene mener at elevene i svært høy eller høy grad er blitt mer konsentrerte i undervisningen. Omtrent halvparten av skolene sier den samme utviklingen har skjedd for det sosiale miljøet blant elevene. Hver tredje skole rapporterer om mindre mobbing. Kun 1 % av ungdomsskolene tror prosjektet i svært høy eller i høy grad har gått ut over elevenes læring.

- Dette er gledelig og gir skolene enda et argument for å satse på disse tiltakene, sier Johnsen.

På prosjektskolene har dobbelt så mange fått tilbud om frukt og grønt som ved andre skoler. De fleste skolene har minst 20 minutters spisepause. Hver tredje barneskole og halvparten av ungdomsskolene i prosjektet har lagt til rette for minst en halvtime sammenhengende fysisk aktivitet i skoletiden. Nesten 60 % av barneskolene og 40 % av ungdomsskolene har integrert fysisk aktivitet som en del av undervisningen. 40 % av barneskolene og halvparten av ungdomsskolene har lagt aktiviteten til en midttime eller annen løsning..

Evalueringen viser også at skolene synes det er vanskelig å sette av tilstrekkelig tid og ressurser for skolemåltid og en time daglig fysisk aktivitet. Skolene rapporterer særlig om problemer knyttet til arealer til kantinedrift og oppbevaring av mat, samt økonomiske utfordringer.

- De fleste skoler har ikke satt av nok tid til både skolemåltidet og fysisk aktivitet, sier direktør Bjørn Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet. - Erfaringene fra de prosjektene vi har drevet er imidlertid gode. Vi trenger at dette blir standard i alle norske skoler. Det vil gi en stor folkehelsegevinst. Elevene får bedre motoriske ferdigheter, bedre kondisjon, og vi bremser opp fedmeepidemien. Vi håper flere skoler nå ser at de har mye å tjene på dette, sier Larsen.

På bakgrunn av skolenes rapporter og den kvalitative studien vurderer HEMIL-senteret følgende arbeidsmodeller som funksjonelle for å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle elevene:

• Fysisk aktivitet som metode for å nå kompetansemål i fag
• Organisert aktivitet gjennom midttimeordning eller annen allokert tid i løpet av skoledagen som ikke går på bekostning av tid til fri lek og rekreasjon
• Varierte aktivitetstilbud som når alle grupper av elever og med aktiv bruk av utemiljø
• Kompetanseheving av det pedagogiske personalet for å sikre varierte og faglig gode fysiske aktivitetstilbud

Det er to hovedtyper måltidsorganisering som har utkrystallisert seg i evaluering:

1. Daglig tilbud om frukt og grønnsaker som del av skolemåltidet eller som en egen fruktpause.

2. Organisering av fullt mattilbud, enten som kantinedrift - for eksempel knyttet til kompetansemål i fag gjennom tilpasset opplæring eller integrering i faget Mat og helse eller en form for fellesmåltider - med medbrakt eller tillaget brødmåltid

Elevinvolvering er viktig og inngår i større eller mindre grad i de ulike modellene.

Prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006" er initiert av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Formålet med prosjektet er å utvikle modeller som sikrer en time daglig fysisk aktivitet for elevene i løpet av skoledagen og gode rammer for skolemåltidet i tråd med nasjonale retningslinjer. Disse retningslinjene vektlegger blant annet at det skal være daglig tilbud av frukt og grønt og at det avsettes minst 20 minutter til spising.

Oppdatert: 07.05.2007 15:19
av Carina Grelland Harsem